Tirsdag 7. august
KLUBBØYA
Klubbdagen: Jansen Records og Black Pop Records labelnight
Konsertstart
20:00

Facebook event
Inngang
GRATIS m/Øyapass - 150 kr u/Øyapass (inkl. avgift)

Kjøp billetter
Ja ja ja jada liten
Nok en gang har Mono slått seg sammen med Jansen Records og Black Pop Records som presenterer fire fantastiske band på Mono sin scene.
Jansen Records og Black Pop Records presenterer: 

20.00: Louien (Jansen)

21.00: TBA

22.00: Geetar (Black Pop)

23.00: Mats Wawa (Black Pop)

///

// Louien
Singer/songwriter Live Miranda Solberg, aka Louien, la ut Demo no. 1 på Soundcloud i 2016. Denne demoen gav henne supportjobber for Steve Gunn, Molly Burch og John Moreland i hennes hjemby Oslo. Hennes fantastiske opptredener førte videre til at Louien ble booket til Øyafestivalen 2017.

Musikken hun lager er rå og overbevisende, og formidler komplekse følelser gjennom enkle tekster og flytende melodier. Det er en miks av arktiske vibber, moderne og klassisk americana, samt britisk folkemusikk

Louien jobber for tiden med sitt debutalbum som blir gitt ut på Jansen Records.
www.facebook.com/louienmusic

// Geetar
Black Pop Records har som mål å trekke frem band fra den norske undergrunnen, som fortjener et lang større publikum enn det de har hatt til nå. Geetar har for så vidt ikke så så stort publikum ennå, men det er først og fremst fordi de ikke har gjort noe som helst før nå. De hadde en opptreden på Black Pop sin kveld under Bylarm 2018, men det er nå de tar det første og etterlengtede steget ut av øvingslokalet. 

Geetar består i utgangspunktet bare av Terje Vea Torkellsen og Emil Kjærnli, også kjent som to av medlemmene i Mats Wawa, men det er tydeligvis ikke mer som skulle til for å skrive den nær perfekte powerpop-låten, «The One Yull Call». Det er en fuzza anthem av en låt, som umiddelbart trekker tankene til Exploding Hearts, bandet som tragisk gikk bort i en bilulykke i 2003 rett etter at de ga ut sitt eneste album samme år. Den tragiske skjebnen har dog ingenting med Geetar å gjøre, det er mer de røffe riffene, de usannsynlige catchy refrengene og den enkle råskapen som preger hele lydbildet på deres debut «Hard Candy» som tvinger frem sammenligningen. 

Det legges ikke noe i mellom på disse fire låtene, og etter åtte og et halvt minutt er det slutt. Fire låter du umiddelbart vil høre igjen og igjen, og som leverer noe av det røffeste, råeste og mest catchy du kan komme til å høre i år. La deg rive med. 

«Hard Candy» slippes på Black Pop Records 15. juni. 
https://www.facebook.com/geetaroslo/?fref=mentions

//Mats Wawa
Mats Wawa spiller den mest bredbente, sjelfulle og naive rocken du kommer til å høre i 2018. Eller skal vi si soul? 

Mats Wang hadde aldri spilt med noen andre, og nesten ikke laget låter, da han ble booket til Trondheim Calling i 2015. Man kan nesten si han ble kastet ut i det, og i løpet av veldig kort tid var bandet Mats Wawa skapt. Debutalbumet fra i fjor viste et band som hadde funnet essensen av den blåøyde og naive indiepopen, til de mer røffe og psykedeliske sidene av rocken, men fortsatte å prøve mye forskjellig for å finne den røde tråden i lydbildet. 

Så gjorde soulen sitt inntog i øvingslokalet, og låtene på «Scuzz» begynte å ta formen. Mats sier selv: «Jeg har vært veldig inspirert av gammel soul den siste tiden, og jeg gikk nylig til innkjøp av en gammel Harmony-gitar med ‘goldfoils’ som helst vil spille soul. Litt sånn soul som de Dap-tonesfolka spiller. Alle låtene på «Scuzz» er laget på den denne, og jeg tror både rytmen og «strumming patterns» er veldig inspirert av den gitaren. Jeg tror ikke de låtene hadde blitt laget på en annen gitar.» 

«Scuzz» er deres første utgivelse på Black Pop Records, og de fire låtene viser et band som har tatt tydelige steg i en retning som kler gjengen veldig godt. Det er hentet masse inspirasjon fra gamle helter som Rolling Stones, The Kinks og George Harrison, samtidig som de naive poplåtene Mats Wawa har blitt så kjente for alltid ligger i bunn. 

Skiva er produsert av bandmedlem og Rick Ashtray-gitarist, Petter Haugen Andersen, som har gitt EP-en et enkelt, røft og retro lydbilde.

«Scuzz» slippes på Black Pop Records 23. februar

https://www.facebook.com/matswawa/
Tirsdag 7. august
KLUBBØYA
Klubbdagen: Jansen Records og Black Pop Records labelnight
Ja ja ja jada liten
Konsertstart
20:00

Facebook event
Inngang
GRATIS m/Øyapass - 150 kr u/Øyapass (inkl. avgift)

Kjøp billetter
Nok en gang har Mono slått seg sammen med Jansen Records og Black Pop Records som presenterer fire fantastiske band på Mono sin scene.
Jansen Records og Black Pop Records presenterer: 

20.00: Louien (Jansen)

21.00: TBA

22.00: Geetar (Black Pop)

23.00: Mats Wawa (Black Pop)

///

// Louien
Singer/songwriter Live Miranda Solberg, aka Louien, la ut Demo no. 1 på Soundcloud i 2016. Denne demoen gav henne supportjobber for Steve Gunn, Molly Burch og John Moreland i hennes hjemby Oslo. Hennes fantastiske opptredener førte videre til at Louien ble booket til Øyafestivalen 2017.

Musikken hun lager er rå og overbevisende, og formidler komplekse følelser gjennom enkle tekster og flytende melodier. Det er en miks av arktiske vibber, moderne og klassisk americana, samt britisk folkemusikk

Louien jobber for tiden med sitt debutalbum som blir gitt ut på Jansen Records.
www.facebook.com/louienmusic

// Geetar
Black Pop Records har som mål å trekke frem band fra den norske undergrunnen, som fortjener et lang større publikum enn det de har hatt til nå. Geetar har for så vidt ikke så så stort publikum ennå, men det er først og fremst fordi de ikke har gjort noe som helst før nå. De hadde en opptreden på Black Pop sin kveld under Bylarm 2018, men det er nå de tar det første og etterlengtede steget ut av øvingslokalet. 

Geetar består i utgangspunktet bare av Terje Vea Torkellsen og Emil Kjærnli, også kjent som to av medlemmene i Mats Wawa, men det er tydeligvis ikke mer som skulle til for å skrive den nær perfekte powerpop-låten, «The One Yull Call». Det er en fuzza anthem av en låt, som umiddelbart trekker tankene til Exploding Hearts, bandet som tragisk gikk bort i en bilulykke i 2003 rett etter at de ga ut sitt eneste album samme år. Den tragiske skjebnen har dog ingenting med Geetar å gjøre, det er mer de røffe riffene, de usannsynlige catchy refrengene og den enkle råskapen som preger hele lydbildet på deres debut «Hard Candy» som tvinger frem sammenligningen. 

Det legges ikke noe i mellom på disse fire låtene, og etter åtte og et halvt minutt er det slutt. Fire låter du umiddelbart vil høre igjen og igjen, og som leverer noe av det røffeste, råeste og mest catchy du kan komme til å høre i år. La deg rive med. 

«Hard Candy» slippes på Black Pop Records 15. juni. 
https://www.facebook.com/geetaroslo/?fref=mentions

//Mats Wawa
Mats Wawa spiller den mest bredbente, sjelfulle og naive rocken du kommer til å høre i 2018. Eller skal vi si soul? 

Mats Wang hadde aldri spilt med noen andre, og nesten ikke laget låter, da han ble booket til Trondheim Calling i 2015. Man kan nesten si han ble kastet ut i det, og i løpet av veldig kort tid var bandet Mats Wawa skapt. Debutalbumet fra i fjor viste et band som hadde funnet essensen av den blåøyde og naive indiepopen, til de mer røffe og psykedeliske sidene av rocken, men fortsatte å prøve mye forskjellig for å finne den røde tråden i lydbildet. 

Så gjorde soulen sitt inntog i øvingslokalet, og låtene på «Scuzz» begynte å ta formen. Mats sier selv: «Jeg har vært veldig inspirert av gammel soul den siste tiden, og jeg gikk nylig til innkjøp av en gammel Harmony-gitar med ‘goldfoils’ som helst vil spille soul. Litt sånn soul som de Dap-tonesfolka spiller. Alle låtene på «Scuzz» er laget på den denne, og jeg tror både rytmen og «strumming patterns» er veldig inspirert av den gitaren. Jeg tror ikke de låtene hadde blitt laget på en annen gitar.» 

«Scuzz» er deres første utgivelse på Black Pop Records, og de fire låtene viser et band som har tatt tydelige steg i en retning som kler gjengen veldig godt. Det er hentet masse inspirasjon fra gamle helter som Rolling Stones, The Kinks og George Harrison, samtidig som de naive poplåtene Mats Wawa har blitt så kjente for alltid ligger i bunn. 

Skiva er produsert av bandmedlem og Rick Ashtray-gitarist, Petter Haugen Andersen, som har gitt EP-en et enkelt, røft og retro lydbilde.

«Scuzz» slippes på Black Pop Records 23. februar

https://www.facebook.com/matswawa/