Lørdag 3. mars
BY:LARM
LØRDAG 3.MARS
Konsertstart
19:00

Facebook event
Inngang
lørdagspass/festivalpass/delegatpass

Kjøp billetter
Mono
Festivalsesongen starter i mars. Mono er som vanlig en offisiell by:larm-scene og kommer til å presentere 6 fabelaktige band hver dag. Under by:larm er det kun adgang med aktuelt dagspass eller festivalpass.
Program

19:00 Leon Frick
20:00 KONNI KASS
21:00 Das Body
22:00 Intetskjønn
23:00 commonplace
00:00 Sorry

Om artistene

Leon Frick
Leon Frick er en låtskriver og produsent som skaper fengende popmusikk innenfor alt fra singer-songwriter-sjangeren, til gospel-inspirert funk. Oppvokst i Ås, erfarte Leon mangel på et musikkmiljø, og ble den eneste blant jevnaldrende som spilte musikk. Han har produsert musikk daglig siden 2006, og dette inspirerte han raskt til å plukke opp andre instrumenter som piano og gitar. Han har tidligere fokusert mest på tunge elektroniske beats, men i 2016 ga han ut debutsingelen «Sjenert», som etter kort tid ble listet av NRK MP3. I skjæringspunktet mellom det folkelige, sjarmerende, energiske og dansbare representerer Leon en type mannlig popartist Norge ikke har opplevd tidligere.

Konni Kass
Konni Kass vokste opp på Færøyene omringet av hav og natur, og kanskje viktigst av alt: musikk. Etter en svingom på jazzlinja på en folkehøyskole i Sverige, samt medisinstudiet i København, tok hun turen tilbake til Færøyene for å fokusere på musikken igjen og grunnla bandet Konni Kass. Sammen med bandet og produsent Benjamin Petersen, skrev, produserte og spilte de inn debutalbumet Haphe. Resultatet ble et univers bestående av Konni Kass’ vokal tvinnet inn i et lydbilde av synth og utenomjordiske effekter.

Das Body
Das Body er et nytt Osloband med den eksentriske Ellie Linden i front. De spilte sine aller første konserter i januar i år, og fikk voldsom respons på disse. På grunnlag av debutkonsertene og en hjemmelaget demo har de blitt booket til festivaler, blitt plukket opp som filmmusikk til ny sesong av Unge Lovende, fått avtale med den internasjonale konsertarrangøren Scorpio FKP og fått tilbud om USA-lansering. I konsertformatet blander de sine eksentriske elementer med bevisste pop klisjeer, og stemmen til Ellie Linden er limet som skaper en sterk og uventet konsekvens i lyden. Das Body kan bli den store overraskelsen på årets by:Larm.

Intetskjønn
Som en eksploderende menskopp spyr Intetskjønn sin mistro til heteronormativiteten gjennom skriking, dansing og aggressiv queerpunk. Med sin musikalske mirakelkur vil de helbrede verden for transfobi, sexisme og alle kjipe normer rundt oss. Dette gjør de med låter om å knuse patriarkatet, bryte det binære kjønnssystemet og suge ti pikk om dagen i ti år. Alt som er dritt skal angripes, vrenges og henges opp på veggen, kanskje til og med du.


Commonplace
Stygg, men intelligent post-punk fra commonplace. Det er fengende, men fullt av motstand. Det er tidvis polariserende, men unektelig kult. commonplace markerer seg umiddelbart som en verdig del av den nye nordiske post-punkbølgen. Musikalsk er commonplace ambisiøst smart, aggressiv og uttrykksfull. Det er komplett umulig å forholde seg likegyldig. Grensene mellom hardcore, post-punk og 80-talls kunstpunk viskes tidvis ut, men commonplace forblir hele tiden tro mot sine idéer og visjoner. Du er aldri i tvil om at du hører på commonplace.

Sorry
Sorry are a new London band centered around Asha Lorenz and Louis O'Bryen, two 19 year-old childhood best friends. Along with Lincoln Barrett (drums) and Campbell Baum (bass) Sorry have been making a name for themselves on London's underground circuit since 2015. Although starting life with a conventional rock band set up, Sorry’s tastes are wide-ranging and reflect their age and omnivorous YouTube-era musical upbringing where rock, hip hop, noise, electronic soundscapes, grime and folk all sit side-by-side and without confusion. Accordingly, all these influences and more form the band's unique nascent musical universe - a bold, ambitious and at times irreverent canvas onto which the symbiotic intensity of Lorenz’s and O'Bryen's emotional and hyper-melodic songwriting is projected.

Lørdag 3. mars
BY:LARM
LØRDAG 3.MARS
Mono
Konsertstart
19:00

Facebook event
Inngang
lørdagspass/festivalpass/delegatpass

Kjøp billetter
Festivalsesongen starter i mars. Mono er som vanlig en offisiell by:larm-scene og kommer til å presentere 6 fabelaktige band hver dag. Under by:larm er det kun adgang med aktuelt dagspass eller festivalpass.
Program

19:00 Leon Frick
20:00 KONNI KASS
21:00 Das Body
22:00 Intetskjønn
23:00 commonplace
00:00 Sorry

Om artistene

Leon Frick
Leon Frick er en låtskriver og produsent som skaper fengende popmusikk innenfor alt fra singer-songwriter-sjangeren, til gospel-inspirert funk. Oppvokst i Ås, erfarte Leon mangel på et musikkmiljø, og ble den eneste blant jevnaldrende som spilte musikk. Han har produsert musikk daglig siden 2006, og dette inspirerte han raskt til å plukke opp andre instrumenter som piano og gitar. Han har tidligere fokusert mest på tunge elektroniske beats, men i 2016 ga han ut debutsingelen «Sjenert», som etter kort tid ble listet av NRK MP3. I skjæringspunktet mellom det folkelige, sjarmerende, energiske og dansbare representerer Leon en type mannlig popartist Norge ikke har opplevd tidligere.

Konni Kass
Konni Kass vokste opp på Færøyene omringet av hav og natur, og kanskje viktigst av alt: musikk. Etter en svingom på jazzlinja på en folkehøyskole i Sverige, samt medisinstudiet i København, tok hun turen tilbake til Færøyene for å fokusere på musikken igjen og grunnla bandet Konni Kass. Sammen med bandet og produsent Benjamin Petersen, skrev, produserte og spilte de inn debutalbumet Haphe. Resultatet ble et univers bestående av Konni Kass’ vokal tvinnet inn i et lydbilde av synth og utenomjordiske effekter.

Das Body
Das Body er et nytt Osloband med den eksentriske Ellie Linden i front. De spilte sine aller første konserter i januar i år, og fikk voldsom respons på disse. På grunnlag av debutkonsertene og en hjemmelaget demo har de blitt booket til festivaler, blitt plukket opp som filmmusikk til ny sesong av Unge Lovende, fått avtale med den internasjonale konsertarrangøren Scorpio FKP og fått tilbud om USA-lansering. I konsertformatet blander de sine eksentriske elementer med bevisste pop klisjeer, og stemmen til Ellie Linden er limet som skaper en sterk og uventet konsekvens i lyden. Das Body kan bli den store overraskelsen på årets by:Larm.

Intetskjønn
Som en eksploderende menskopp spyr Intetskjønn sin mistro til heteronormativiteten gjennom skriking, dansing og aggressiv queerpunk. Med sin musikalske mirakelkur vil de helbrede verden for transfobi, sexisme og alle kjipe normer rundt oss. Dette gjør de med låter om å knuse patriarkatet, bryte det binære kjønnssystemet og suge ti pikk om dagen i ti år. Alt som er dritt skal angripes, vrenges og henges opp på veggen, kanskje til og med du.


Commonplace
Stygg, men intelligent post-punk fra commonplace. Det er fengende, men fullt av motstand. Det er tidvis polariserende, men unektelig kult. commonplace markerer seg umiddelbart som en verdig del av den nye nordiske post-punkbølgen. Musikalsk er commonplace ambisiøst smart, aggressiv og uttrykksfull. Det er komplett umulig å forholde seg likegyldig. Grensene mellom hardcore, post-punk og 80-talls kunstpunk viskes tidvis ut, men commonplace forblir hele tiden tro mot sine idéer og visjoner. Du er aldri i tvil om at du hører på commonplace.

Sorry
Sorry are a new London band centered around Asha Lorenz and Louis O'Bryen, two 19 year-old childhood best friends. Along with Lincoln Barrett (drums) and Campbell Baum (bass) Sorry have been making a name for themselves on London's underground circuit since 2015. Although starting life with a conventional rock band set up, Sorry’s tastes are wide-ranging and reflect their age and omnivorous YouTube-era musical upbringing where rock, hip hop, noise, electronic soundscapes, grime and folk all sit side-by-side and without confusion. Accordingly, all these influences and more form the band's unique nascent musical universe - a bold, ambitious and at times irreverent canvas onto which the symbiotic intensity of Lorenz’s and O'Bryen's emotional and hyper-melodic songwriting is projected.